Kong Haakons 70-årsdag

Landsmenn,
I dag, på Kongens 70-årsdag, føler jeg trang til å sende alle dere der hjemme en hilsen, for jeg vet, at alle gode nordmenn hjemme og ute i dag er samlet i tankene, i minnene om hvad Kongen siden 1905 har betydd for det norske folk, i troen på fremtiden.

På en merkedag som denne er det naturlig både å se tilbake på de begivenheter, som dagen fremkaller i vår erindring, og å se fremover mot det, som vi alle venter på.

Kongen har gjennem alle år stått for det norske folk som det levende symbol på rikets enhet, og hans personlighet har skapt ham en stilling i Norge som vi må langt tilbake i sagatiden for å finne maken til.

Han har i sannhet levet efter sit valgsprog «Alt for Norge» og han har levendegjort Statsminister Christian Michelsens ord, da denne hilste ham på «Heimdal»s dekk utenfor Oscarsborg den 25. november 1905 med følgende ord:
«I dag kommer Norges unge Konge for at bygge sit fremtidige hjem i Norges hovedstad. Kåret av et fritt folk til som fri mann å gå i spissen for sit land skal han bli helt vår egen. Atter skal nordmennenes Konge bli det sterke, samlende merke for all nasjonal gjerning i det nye selvstendige Norge.

Stille og varmt skal Kongens kjærlighet til sit nye fedreland spire og vokse, medens han gjør sin store og ærefulle gjerning i troskap mot land og folk. Rikere og varmere skal den strømme oss i møte efter hvert som Kongen vokser sammen med sit folk, og med dets nasjonale liv i fortid og nutid, med dets kår og arbeide i gode og onde dager.

Det norske folk elsker sin frihet og sin uavhengighet, sit selvvundne selvstyre over alt annet. Sammen med folket selv å verne og hegne herom vil være Kongens ære og største glede.»

At kongen hadde vunnet det norske folks kjærlighet og respekt også innen landet ble overfalt, hadde han fått mange beviser på; med et var under felttoget i Norge og i den hårde prøvelsens tid vi nå gjennemlever, at Kongen og det norske folk helt ut har fått oppleve den gjensidige tillid og hengivenhet, som Christian Michelsen forutsa i 1905.

Under hele krigen har han i klar forståelse av sine plikter hevdet Norges selvstendighet og ære, og det norske folks utvetydige holdning har vist, at det har godkjent den linje, som ble stukket ut av Stortinget på Hamar og Elverum.

De mange beviser på det norske folks kjærlighet, som er nådd frem til Kongen efter at han måtte forlate Norge, har gledet og styrket ham i denne tiden. Det er hans store sorg, at han ikke kan feire denne dagen i Norge, i sitt folks midte og hans tanker går i dag først og fremst over Nordsjøen til landet og folket der hjemme. La så alle oss norske hjemme og ute samle oss i det gamle ønske:

Gud bevare Kongen og Fedrelandet.