Danmark må gi fra seg Norge

I Europa raser Napoleonskrigen. Danmark (og dermed også Norge) har gått med i krigen på Keiser Napoleon og Frankrikes side. På den andre siden står blant annet Russland og England. Sverige vil ha Norge

Kronprinsen i Sverige, Carl Johan, ville at Norge skulle bli en del av Sverige. Han tenkte at dersom Sverige gikk inn på Russland og Englands side i krigen, og hjalp dem å slå Frankrike og Danmark, kunne Sverige få Norge som krigsbytte. Dette hadde han fått Russland og England til å gå med på.

Kronprinsen i Sverige, Carl Johan, ville ha Norge som krigsbytte. (Detalj av bilde malt av Caroline Cathinca Engelhart, 1875. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff)

Danmark må gi seg

I 1812 hadde Napoleons tropper lidd et fryktelig nederlag da de forsøkte å ta byen Moskva i Russland. Det hadde svekket dem veldig, og i 1813 taper de på nytt et stort slag, denne gangen ved Leipzig i Tyskland. Carl Johan leder den seirende Nordarmeen inn i Danmark og truer med full invasjon av landet.

Kong Frederik av Danmark er redd for at Carl Johans soldater skal ta hele Danmark. Han velger å overgi seg. En del av avtalen de gjør, er at Danmark lar Sverige overta Norge. Dette skjer ved fredsavtalen i Kiel, 14. januar 1814.

Norge nekter

I teorien gikk Norge rett over fra å være underlagt den danske kongen til å bli underlagt den svenske. Men i Norge likte man dette dårlig. Her mente de isteden at siden den danske kongen hadde frasagt seg Norge, var det opp til folket i Norge å bestemme hva som skulle skje med landet videre.

Norge erklærte seg som et selvstendig land. På Eidsvoll kom valgte representanter sammen våren 1814. De utformet en egen Grunnlov for landet og valgte en ny konge: Den danske prinsen Christian Frederik.

Riksforsamlingen på Eidsvoll skapte Norges grunnlov i 1814. (Kilde/Copyright: Stortingsarkivet. Foto:Teigens fotoatelier AS)

Men Carl Johan aksepterte ikke Norges selvstendighet. Han angrep med troppene sine i juli 1814. Carl Johans soldater var dyktige og erfarne, og det tok dem ikke lang tid å nedkjempe den norske motstanden.

Norge i union med Sverige

I forhandlingene som fulgte, ble det bestemt at Norge skulle gå i union med Sverige Carl Johans adoptivfar, Kong Carl 13., skulle være konge. Men ingen kunne sette strek over alt som hadde skjedd: Den nye norske Grunnloven var et faktum.

Norge hadde en langt mer selvstendig stilling i unionen med Sverige enn vi hadde hatt under Danmark. Og den nye kongen var ikke eneveldig slik den danske hadde vært. Han var en ”konstitusjonell monark”. Det betyr at han ikke kunne gjøre som han ville, han var underlagt Grunnloven.