Løsrivelse

Unionen mellom Norge og Sverige var en union mellom to selvstendige land. Vi hadde hver vår Grunnlov og hvert vårt parlament (Stortinget og Riksdagen). Men vi hadde felles konge og felles utenrikspolitikk.

Kongen bodde i Stockholm, og all utenrikspolitikken ble bestemt herfra. Stadig flere i Norge mente at dette var galt.

Konsulatsaken

Norge hadde ikke egne konsulater eller ambassader i utlandet. Det betyr at vi ikke hadde egne kontorer til å representere oss i andre land. Norge hadde for eksempel mange handelsskip som seilte utenlands, men ingen konsulater eller ambassader som kunne ivareta norske interesser i disse landene. Dette ble sett på som et tegn på at Norge ikke var selvstendig på ordentlig. Derfor ble ”konsulatsaken” en kampsak for Norge.

Stortinget hadde flere ganger bestemt at Norge skulle ha konsulater og også bevilget penger til det. Men dette måtte bli godkjent av den svensk-norske kongen for å være gyldig, og Kong Oscar 2. nektet.

Til slutt gikk regjeringen av i protest.

Kong Oscar klarte ikke å utnevne en ny norsk regjering. Det å utnevne en regjering er en av de viktigste oppgavene Kongen har. Siden han ikke klarte det, mente Stortinget at han ikke lenger var Norges konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst.

Kong Oscar II var konge av Norge og Sverige fram mot unionsoppløsningen i 1905. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff

7. juni-vedtaket

Vedtaket om å oppløse unionen ble gjort 7. juni 1905. Sverige ville ikke gå med på dette helt uten videre. De krevde blant annet at det norske folket skulle si sin mening i en folkeavstemning. Den ble holdt i august, og da stemte 368.392 personer for unionsoppløsningen, mens 184 stemte mot.

Det var bare menn som hadde lov til å stemme den gangen. Kvinner fikk alminnelig stemmerett først i 1913. Men 244.765 kvinner hadde skrevet under på lister for å si fra om at også de var for at unionen skulle bli oppløst.

Christian Michelsens regjering i 1905. Foto: NTB scanpix

Forhandlinger i Karlstad

31. august samme år startet forhandlinger om hvordan unionen skulle oppløses. Situasjonen var veldig spent. Soldater sto klare på begge sider av grensen, og alle var redde for at det skulle bli krig mellom Norge og Sverige. Heldigvis gikk forhandlingene bra. De foregikk i den svenske byen Karlstad i Värmland. Den 26. oktober 1905 godtok Kong Oscar at Norge var en selvstendig stat, og at han ikke lenger var Norges konge.

Unionen mellom Norge og Sverige var dermed oppløst uten sverdslag eller krig.