Slottet under krigen

Allerede 12. april 1940 fikk hoffmarskalken et løfte fra tyske myndigheter om at alle Kongens eiendommer skulle bli respektert. Men bare et par dager etter ble løftet brutt: Tyskerne forlangte å få hester og arbeidskraft fra Skaugum og Bygdø Kongsgård.

Det var bare de første av mange krav. Tyskerne ønsket å overta stadig flere av de kongelige eiendommene. Hoffmarskalken sto i mot så godt han kunne.

Slottet fylt med kontorer

En viktig måte å holde tyskerne ute av Slottet på var å fylle det med annen virksomhet. I Oslo måtte mange norske myndigheter gi kontorene sine til tyskerne. En del av disse fikk nye kontorer på Slottet. Hver mulige krok ble gjort om til arbeidssted for folk fra forskjellige offentlige kontorer. Både Slottskapellet og Store festsal ble brukt som lager. Høsten 1941 hadde 250 personer arbeidsplass på Slottet.

Quisling tar over Slottet

I februar 1942 gikk det ikke lenger. Da ble lederen for de norske nazistene, Vidkun Quisling, ministerpresident. Han sørget for at de som hadde fått kontorer ble kastet ut, og tok Slottet i bruk til seg og sin organisasjon, Rikskanseliet. Sitt eget kontor innredet han i det som egentlig var Kongefamiliens dagligstue.

Tyske tropper rykker inn i Oslo, april 1940. Foto: NTB scanpix.

Tysk kontroll

Etter hvert ble også andre eiendommer overtatt av tyskerne. Den tyske lederen Josef Terboven bosatte seg på Skaugum. Kongsgården på Bygdø og Prinsehytta i Sikkildsdalen ble beslaglagt. Dronning Mauds gamle hoffdamer ble kastet ut på dagen da tyske offiserer flyttet inn på Kongsseteren.

Store verdier gjemt bort

Kongefamilien hadde etterlatt seg mange verdifulle gjenstander da de måtte flykte. Venner og ansatte sørget for å gjemme verdifulle eiendeler. Smykker og gjenstander i sølv og gull ble puttet i store kofferter og gravd ned i Nordmarka utenfor Oslo. Dronning Mauds fineste kjoler ble pakket ned og i all hemmelighet flyttet til Kunstindustrimuseet.

I Slottskapellet ble det ordnet et hemmelig lager hvor de fineste møblene og kunstgjenstandene ble gjemt bort.

Men ikke alt ble reddet. Okkupantene forlangte å få utlevert malerier, møbler, tepper og serviser. Heldigvis ble det ført lister over ting som ble borte, og mye ble funnet igjen etter krigen.

Kongen kommer hjem

Våren 1945 ble det klart at krigen gikk mot slutten. Okkupantene rømte Slottet, og Heimevernet overtok vaktholdet.

I løpet av noen travle dager ble Slottet gjort klart til å ønske Kongefamilien velkommen hjem! Det ble gjort rent fra kjeller til loft, og de ansatte gjenopptok sine oppgaver som kokker, knekter, stuepiker og mye annet.

17. mai 1945: Øsende regn kunne ikke dempe den første feiringen av nasjonaldagen etter krigen. Foto: NTB / Scanpix

Da Kong Haakon og kronprinsfamilien kom hjem 7. juni, var mye ryddet opp. Men Kongens private værelser var blant de stedene hvor fienden hadde satt sine tydeligste spor. Kong Haakon avslo imidlertid å få dem pusset opp. Han ville at alle som hadde mistet hjemmene sine rundt om i landet, først måtte få nye boliger.

Slik gikk det til at Quislings ”rikskanselli” ble stående uforandret så lenge Kong Haakon levde. Han døde i 1957, 12 år etter krigens slutt.