Blücher

Natt til 9. april 1940 var et stort krigsskip, krysseren Blücher, på vei innover Oslofjorden. Det var i følge med flere mindre skip, og sammen førte de tyske soldater mot Norges hovedstad.

Oppdraget de hadde fått, var å ta Kongen og den norske Regjeringen til fange. Da ville det være lettere å få Norge til å overgi seg.

Skipene gikk med slokte lanterner for ikke å bli sett. Men hvalbåten Pol III og det norske kystforsvaret oppdaget skipene ved Færder ytterst i Oslofjorden. Meldinger ble sendt innover til Oscarsborg festning: ”Bevoktningen ved Færder melder: Flere fartøyer trenger fram." Kort tid etter kom meldingen fra Bolærne fort: "Fremmede krigsskip i fjorden.”

Blücher blir senket

Oscarsborg ligger i Drøbaksundet, der hvor fjorden er på sitt smaleste. Kommandanten hadde klare ordrer: Dersom krigsskip forsøkte å passere, skulle festningen hindre dem med alle midler. Da Blücher og de andre skipene gled inn i sundet, ga oberst Birger Eriksen ordre om å åpne ild.

Blücher ble truffet av skyts fra kanonene på Oscarsborg, som ble kalt Aron og Moses, og senere av torpedoer fra Nordre Kaholmen. Klokken 06.22 sank Blücher. Det var over 1300 mann om bord på skipet. De fleste av dem døde da skipet sank.

Blücher synker i Drøbaksundet 9. april 1940. Foto: Arkiv / Scanpix

Kjøpte nødvendig tid

Senkingen av Blücher ødela for det tyske angrepet. Framrykkingen mot Oslo ble forsinket. Det gjorde at Kongefamilien, Regjeringen og store deler av Stortinget fikk tid til å komme seg i sikkerhet.

Norges gullreserver ble også reddet. Femti tonn gull ble lastet på 26 lastebiler og fraktet ut av Oslo så de ikke skulle falle i tyskernes hender.