Hopp til hovedinnhold

Kong Haakon 7.

Kong Haakon ble født 3. august 1872 i København. Han var en dansk prins, nest eldste sønn av Kong Frederik og Dronning Louise av Danmark.

Han var døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel. Til daglig brukte han bare navnet Carl.

Prins Carl gikk ikke på vanlig skole, men fikk privatundervisning. Etter grunnskolen gikk han på sjøkrigsskolen og ble offiser i den danske marinen. I 1896 giftet Prins Carl seg med sin britiske kusine, Prinsesse Maud av Storbritannia. Sammen fikk de sønnen Alexander - den senere Kong Olav - i 1903.

Valgt til Konge

Mellom 1814 og 1905 var Norge i union med Sverige. Det betydde blant annet at Norge og Sverige hadde felles konge med hovedsete i Stockholm. Men i 1905 ble unionen oppløst, og Norge hadde ingen konge lenger. Stortinget spurte da Prins Carl av Danmark om han ville bli Konge av Norge, og han svarte ”ja”. Han tok et gammelt, norsk kongenavn: Haakon, og ga prins Alexander navnet Olav.

Den 25. november 1905 kom Norges nye kongefamilie til Oslo. Kong Haakon og Dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim sommeren etter.

Kong Haakon går i land i Oslo med Kronprins Olav på armen. Statsminister Christian Michelsen tar i mot dem. Foto: Jens C. F. Hilfling Rasmussen. De kongelige samlinger

Første år som Norges Konge

De første årene gjorde Kong Haakon og Dronning Maud mye for å bli kjent med sitt nye land. I forbindelse med kroningen reiste de gjennom landet med tog, hest og vogn og med skip. Polfareren Fridtjof Nansen ga Kongen og Dronningen opplæring i den norske folkesporten: Ski.

Flere av tradisjonene du sikkert kjenner til, ble til på denne tiden. Som at Kongen er til stede under hopprennene i Holmenkollen, og at Kongefamilien hilser barnetoget fra Slottsbalkongen 17. mai.

Kong Haakon, Dronning Maud og Kronprins Olav på ski ved Bygdø Kongsgård 1907. Foto: A.B. Wilse, De kongelige samlinger

Kong Haakon hadde avlagt ed til den norske Grunnloven og la stor vekt på at den politiske makten skulle være hos de folkevalgte. Han kunne nok argumentere for sine meninger i en sak, men bøyde seg alltid for statsrådets flertall. Han var veldig nøye med aldri å bli tatt til inntekt for noe bestemt politisk parti. Kong Haakon var veldig interessert i utenrikspolitikk. Det at han var født som dansk prins og var gift med en britisk prinsesse, gjorde at han hadde mange viktige kontakter i utlandet som Norge kunne ha nytte av. Derfor var han en viktig støttespiller for regjeringen, ikke minst i arbeidet med å holde Norge utenfor 1. verdenskrig.

2. verdenskrig

Den 9. april 1940 angrep tyske tropper Norge. De ønsket å ta Kongefamilien og Regjeringen til fange for å tvinge Norge til å overgi seg. Heldigvis ble det angrepet forsinket da det tyske krigsskipet Blücher ble senket utenfor Drøbak. Kongefamilien, Regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene rakk å flykte fra Oslo.

Kong Haakon og Kronprins Olav søker dekning for flyangrep utenfor Molde. Foto: Per Bratland, Nina Bratlands arkiv

De tyske okkupantene sendte en budbringer til Kong Haakon med krav om at han skulle utnevne en ny, tyskvennlig regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen svarte nei. Da forsøkte tyskerne å drepe ham gjennom massiv bombing av Nybergsund i Trysil, der Kongen oppholdt seg akkurat da. Men både Kongen og Kronprins Olav kom seg i sikkerhet.

Den 7. juni 1940 måtte Kongen, Kronprinsen og Regjeringen forlate Norge. De klarte å komme seg i sikkerhet i England, og i London etablerte de en eksilregjering som skulle lede motstandskampen hjemme i Norge. Kong Haakon ble det viktigste symbolet på viljen til å slåss for et fritt og selvstendig Norge.

Gjenreisning

Kongen og resten av Kongefamilien fikk en varm mottakelse da de kom tilbake til Norge etter frigjøringen, den 7. juni 1945. Kong Haakon reiste landet rundt for å se på ødeleggelsene og sette seg inn i arbeidet med å bygge landet opp igjen.

Kong Haakon går om bord i Kongeskipet "Norge" 9. juni 1948. Skipet var en gave fra det norske folk til Kongens 70-årsdag. Foto: Scanpix

Da Kong Haakon skulle fylle 75 år, ble det holdt en stor innsamlingsaksjon. Det norske folket ville gi ham en ekstra fin gave, ikke minst på grunn av alt han hadde betydd og gjort under krigen. Gaven var en stor båt: Kongeskipet Norge. Kongen satte stor pris på folkegaven og brukte skipet mye i årene som fulgte.

Bisettelse

Kong Haakon døde på Slottet 21. september 1957, 85 år gammel. Han er gravlagt på Akershus slott i Oslo. En stor menneskemengde fulgte ham til graven.



20.11.2019

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook